Jeg - går på byen

I et tidligere innlegg ble lesere informert om at jeg har fått VIP-status på en bar her i byen. Kjempefornøyd med det, men av og til funderer jeg litt på hvorfor det er sånn stas å gå på byen…? I en alder av … vel, i voksen alder burde jeg strengt tatt finne roen, og holde meg mer hjemme?! Men ofte begrenser det seg hvor artig det er å sitte i stuen i helgene – det er tross alt noe jeg ”alltid” gjør uansett.

Så jeg går på byen for å møte, og se på, mennesker. Å kalle det kvalitetsmøter vil være å ta litt hardt i, men håpet før hver tur er å ha det gøy. Det er ikke til å stikke under en stol at utsiktene til flørting også frister noe… Ofte har jeg det kjempemoro bare ved å være sammen med venninnene mine. Vi prater, ler, tøyser, vurderer, ler, drikker, slenger kommentarer, ler, synger og danser, ler…

Når alle festlighetene er over blir det nattbuss hjem igjen. Litt mat må til, og deretter åpne Facebook. Oh, yes. Gjerne skrive noe på statusen om hvor vellykket kvelden har vært, og skrive noe på andre venners vegger. Dessuten er youtube en stor hit natterstid, og mye bra musikk blir lagt ut. So far, so good. MEN, det pussige er at plutselig kan jeg finne på å sende meldinger til personer som jeg muligens har et litt godt øye til der og da. Da snakker vi om ganske pinlige meldinger. Slike som får meg til å gremmes straks jeg våkner dagen etter. Er det ikke rart? Jeg er en voksen person som i ikke helt edru tilstand kan finne det for godt, og så absolutt plausibelt, å skrive flaue ting til andre. Kan lure på om personligheten endrer seg når jeg er i feststemning…

Moralen i historien er at når jeg entrer denne tilstand bør pc og telefon fratas meg. Tydeligvis kan jeg bli utilregnelig, og det er sååååå flaut dagen derpå. Må være bedre å lide seg gjennom en natt uten kontaktmuligheter med noen. Mams og paps bor i nabohuset. Tror jeg skal levere fra meg det nevnte utstyr til dem neste gang bytur står på tapetet. Så får jeg heller notere eventuelle viktige telefonnummer på lapp og putte den i lommen – som vi jo faktisk gjorde i gamle dager. Fornuftig å være i forkant – forebyggende virksomhet kan det kalles. Aldri mer våkne med pinlig anger. Det var lurt, for da får jeg kanskje også lagt meg rett etter nattmaten, i stedet for å sitte i sofaen til langt ut på morgenkvisten… Gleder meg til helgen.