Jeg - hoster

Og så er jeg også blitt forkjølet… Kanskje ikke så veldig rart, siden det fins mange snufsende og harkende mennesker overalt for tiden. Men, usj, det passer ikke nå! Vel, det passer egentlig aldri, men…

Heldigvis har jeg ikke feber, så jeg fungerer til en viss grad. Allikevel synes jeg litt synd på meg selv. Har holdt meg stort sett innendørs i et par dager, men i dag var paps og jeg på butikken. Da vi kom hjem ”segnet jeg sammen” på sofaen. Det er slitsomt å gå på butikken. Det er kjernen i mitt forkjølelsesproblem; Blir jo så fort sliten’a gitt! Slike dager hadde det vært deilig å ha noen rundt meg som kunne puslet og stelt litt rundt en sliten kropp – kokt te, passet på fyr i ovnen, satt på en film jeg hadde lyst til å se osv. Det er liksom ikke helt det samme å synes synd på meg selv når ingen er til stede og ser det… Pappa har vært snill i dag, da. Til ”frokost” (litt sent på dagen) fikk jeg omelett og bacon. Veldig godt! 

Hostesaft

Det går med litt hostesaft, spesielt på kveldstid. Det er godt. Varmer nedover halsen og i brystet. Jeg velger å tro at det hjelper… Når jeg er forkjølet suger jeg også mye på min gode venn, som også er fiskemannens venn.

En god venn

Kvalitetssøvn blir det lite av. For det første sovner jeg nesten ikke på natten, og når jeg endelig sovner blir det mange oppvåkninger på grunn av hosting. Hender jeg suger litt på en venn da, og det hjelper som regel. Det som er litt rart er at ofte er det lettere å sove på dagen enn på natten. Og når jeg ikke er helt i form blir det gjerne slik, men du snakker om å lage ris til egen bak: Det gjør det bare enda vanskeligere å sove på natten igjen.

Skolearbeid blir fort lagt på ventehyllen når formen ikke er på topp. At forelesningene droppes er en ting – jeg vet hvor irriterende det kan være med mennesker som hoster meg i nakken – men bøkene får også hvile. Ja ja, får lese mer til uken.

I morgen skal jeg på jobb. Kan ikke si jeg gleder meg overvettes mye til det. Bære tunge esker og snakke med kunder… Men det går nok bra, hvem vet; kanskje forkjølelsen plutselig blir borte i løpet av natten…!? Jeg har hørt at positivitet kan jage mange sykdommer på dør…

Nuvel, i første omgang blir dette en rolig fredagskveld. Finner nok frem en film, litt cognac eller jägermeister, og popper litt popcorn. Viktig å kose seg når man ikke er helt frisk.  



Mer hostesaft



Jeg - på torsdag den 13.

Vanligvis er jeg ikke videre overtroisk. Fredag den 13. har jeg aldri opplevd noe utenom den ordinære uflaksen. Typisk nok måtte det en torsdag til for at jeg skulle oppleve uhellstallet 13.

Dagen startet bra. På formiddagen var det forelesning på universitetet, og paps kjørte meg dit. Veldig snilt, og jeg slapp å ta bussen. Nå er det ikke slik at han kun kjørte meg på grunn av sitt hjertes godhet, han hadde også et ærend i byen. Han regnet med å være ferdig tidsnok til at jeg kunne sitte på i bilen hjem igjen også. Slik ble det naturligvis ikke. Jeg måtte ta bussen. Dette er en rute som går en gang i timen, og jeg var på holdeplassen drøyt 5 minutter før den skulle komme. *vente, vente, vente* Bussen var minst 10 minutter forsinket, og jeg var kald. Hadde ikke kledd meg for å stå ute i over ett kvarter. Dessuten snødde det, og var riktig så guffent.

Endelig hjemme måtte jeg finne frem et par oppskrifter. I morgen, fredag, skal jeg nemlig helsteke indrefilet for første gang. Mams, paps, lillebror og tante er invitert. Indrefileten var i hus, men alt annet måtte handles inn. Siden starten av uken har jeg planlagt denne kvelden. Fredag passer perfekt, for da er det ikke jobb og heller ikke forelesning. Vanligvis… Jeg må på jobb i morgen. En ansatt er syk, og jeg sa meg villig til å stille. Jeg liker meg på jobb, og det passer veldig bra å tjene litt ekstra penger. Det som passer mindre bra er at jeg ikke har alt klart til ”gjestebudet” i morgen. Rydding, støvsuging, vasking er ikke påbegynt enda, og nå er det natt til fredag.

I min iver etter å få ting i orden, og ha så lite som mulig å gjøre i morgen ettermiddag, har jeg gjort en innsats. En kake er blitt bakt, og poteter og løk er ferdig skrelt og kuttet opp. Egentlig veldig kurant. Bortsett fra at jeg aldri har bakt den kaken før. Jeg er blitt en oppskriftsjunkie, og det er mye som frister for tiden. Snickerskaken ble skrytt opp i skyene i en artikkel på internett, samtidig som den skulle være enkel å lage. Jommen sa jeg enkel… 250 gram peanøtter skulle hakkes. Med mot i brystet fant jeg frem en kniv og et skjærebrett. Før en tiendedel av peanøttene var hakket var jeg lei… Plutselig slo det meg at jeg har en Kenwood kjøkkenmaskin, som jeg sjelden har brukt. Som ekstra-utstyr er det en dings som kan kutte opp peanøtter kjemperaskt. God idè! Jeg fant dingsen, men ikke den ekstra dingsen som den må stå på for å kunne gå rundt. Dermed gikk sikkert en halv time med til å lete etter den forsvunne dings. Brilliant bruk av tid. En ny god idè meldte seg; det er mulig å knuse peanøtter med en hammer! Så det ble løsningen; pakke peanøttene i to poser (for sikkerhets skyld), og deretter hamre løs. Yes! Da var ¼ av jobben gjort.

I oppskriften står det at man kan steke kaken i en langpanne eller i en rund springform, så jeg valgte det siste. Naturligvis gjorde jeg det. Resultat; kaken ble ikke gjennomstekt. Midt i potetskrellingen virket det som en god plan å forsøke å steke den litt til, selv om den var blitt noe avkjølt. Ovnen ble skrudd på igjen, og da den var varm nok satte jeg kakeformen inn igjen. Litt klønete, i min entusiasme. Av en eller annen grunn dunket jeg håndleddet opp i kanten på den varme ovnen, og ouch! Det var ingenting annet å gjøre enn å hive hånden under iskaldt vann. Det ble altfor kaldt, så fukting av et håndkle ble et godt alternativ. Så der stod jeg, foran alle potetene som ventet på å bli skrelt, og lo lavt og småhysterisk for meg selv.

Skrukkete snickerskake

Kaken fikk ytterligere 20 minutter i ovnen, fordi jeg glemte den bort, allikevel mistenker jeg at den ikke er helt gjennomstekt. Ikke er den videre pen heller. Den er skrukkete, har falt i midten, en del av kanten satt fast i bakepapiret, men den smaker kjempegodt! Sjokoladeglasur ble laget, og i følge oppskriften skulle det bli mulig å smøre den på kaken når den var avkjølt. Den ble altfor rennende. Dermed klarer den ikke å skjule hvor lite pen kaken er. Forhåpentligvis vil gjestene synes den smaker helt fortreffelig uansett.

Skrukkete snickerskake med glasur

Ja, ja, det var den dagen. Trøsten er at siden såpass mye hendte i dag, som ikke var helt etter planen, antar jeg morgendagen kommer til å gå som smurt. Indrefileten og alt tilbehøret blir helt perfekt, uten at noen flere mindre katastrofer skjer. Antar det blir sånn.

au

Jeg - synes det er koselig med alle julelys

Så er julen over for denne gangen, i hvert fall det meste av feiringen. Vi skriver år 2011, og vi fikk med oss fyrverkeri av ulik kvalitet på selve nyttårsaften.

Julepynt tilhører desember måned, synes jeg. 1. søndag i advent er det mange som henger opp adventsstjerner og setter frem adventsstaker i vinduene. I tillegg har mange av oss ulike lysgirlandere på rekkverk og rundt dører. Det blir så flott! Lyser ekstra opp i mørket.

Jule- og nyttårsfeiring er herlig! Jeg koser meg masse. De siste årene har jeg satt mer og mer pris på høytiden. Elsker å være sammen med familien på julaften, og spesielt når tant-ungene er der. Alt blir ”mye mer” med barna rundt. De er oppspilte, energiske og ikke minst spente.

På julaften vil jeg veldig gjerne gå på julegudstjeneste i kirken. Det er høytid, og jeg synes det er fint å minnes hvorfor mange av oss egentlig feirer jul. Naturlig nok var dette også planen denne julaften. Jeg mistenker at mine planleggings-ferdigheter ikke er voldsomt velutviklet… Av en eller annen grunn tror jeg ofte at jeg har bedre tid enn det som er tilfelle, og ender opp med å ikke få gjennomført alt jeg setter meg fore. Det ble ikke gudstjeneste på meg, dessverre. Men min eldste niese, som forøvrig også var i kirken sammen med farmor, ønsket å lese jule-evangeliet for oss. Kjempekoselig!

Nå er det snart på tide å rydde bort julen. Det er bare rett og riktig. Ikke mange er opptatt å feire ”helt til påske”. Julenisser, juleduker, juletrær, og annet juledill er alt greit å pakke bort. Det jeg vil savne mest er nettopp alle julelysene. I begynnelsen av januar virker det alltid litt brå-mørkt når alle de ekstra lysene blir pakket bort. For min del kunne de veldig gjerne fått lyse ”helt til påske”…