Jeg - er et vår- og sommermenneske

Alle årstidene har sin sjarm, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte årstider sjarmerer meg mer enn andre. Høsten er vakker, med alle sine farger. Det er litt koselig at det begynner å bli mørkere om kvelden, det kan fyres i peisen og tennes flere stearinlys. Men høsten kommer også med et løfte om at det blir kaldere, dessuten er været fryktelig ustabilt. Høststormer er ikke det mest sjarmerende – i hvert fall ikke siden jeg har en hund, som trenger å luftes, uansett vær og vind.



Ikke høstbilde, men koselig turbilde



Så kommer vinteren… Hva skal jeg si…? Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne… I seg selv er det greit at det blir kaldt, for jeg har klær. Snøen lyser opp den mørkeste årstiden og ”luner”. Store bomullsdott-liknende snøfiller som faller sakte ned er vakre. Til jul og nyttår er snø med på å skape stor stemning. Så langt er alt vel og bra.

  

Utsikt fra soveromsvinduet

”Nordmenn er født med ski på bena” sier et ordtak. Jasså?, spør jeg. Da må det ha skjedd en forveksling en plass – jeg skulle ikke vært født i Norge, med andre ord. Jeg er ikke helt anti-ski, for det kan være koselig å se bilder av at andre vandrer innover fjellheimen i solskinn. De smiler, ser freshe ut, tar en rast, tenner opp et bål (for alle skigåere har med seg vedkubber og fyrstikker i sekken), griller gjerne pølser, tar en kvikklunch til dessert, drikker kakao fra termos og avslutter det hele med appelsin. Rene idyllen. Jeg har ingen kontroll med ski under føttene… OK, bortover er ikke det største problemet, og for så vidt heller ikke oppover, men plassèr meg på toppen av en bakke… Da vil jeg helst ta av meg skiene, hive dem opp på skulderen, og gå ned. Det er ikke gøy å fare nedover en bakke i full fart (det går nok i hundre…), med ønske om å bremse litt – men uten å kunne det, for da vil skiene krysse seg, og jeg ender opp med nesa i full fart ned i snøen…, stavene veivende rundt, og med et lydløst skrik ut av en åpen munn (tror det ville vært lydløst), samtidig som jeg prøver å ikke kjøre ned mennesker som smilende går oppover den samme bakken. Nei takk… Gi meg et bål, grillpølser, kvikklunch, kakao og appelsin, men ikke på skitur.

  

Noe annet med vinteren er måking. Heldigvis har vi en snøfreser, og den er til stor hjelp. En tid tilbake snødde det ganske jevnt. Snøflakene var små, sylskarpe fnugg, og det blåste masse. Med mot i brystet fant jeg frem snøfreseren, og tok fatt på gjerningen. Snøen ble frest opp i luften, og blåst direkte mot meg igjen. Selv med stillongs ble bena kalde, for ikke å snakke om ansiktet. Ved endt oppdrag så jeg ut som et snøuhyre med Alice Cooper-maske…

Symbol på sommer, som alltid henger på veggen



Årets første møte med en flue skjedde her

Nå er det vår. Herlig å se at snøen smelter, høre fuglene kvitre i trærne, se at vårblomstene kjemper seg opp og frem i solveggen. Solen varmer mer og mer, og bringer med seg et løfte om en lysere og varmere årstid. Alt er naturligvis ikke bare positivt med vår og sommer heller, men her og nå kommer jeg ikke på noe negativt. Bortsett fra flått… Usj… I dag svirret en flue rundt meg da jeg var på terrassen, og det gjorde meg enda mer våryr og glad.

Vær velkommen vår og sol og sommer!

Håper snøskuffa får hvile helt til neste vinter