Jeg - singel

For noen år siden var jeg gift – i ca et kvarter… Det var litt for impulsivt, og vi tok en sjanse på noe som ikke varte. Da han flyttet ut bestemte jeg meg for å aldri involvere meg med menn mer – nok var nok! Det har endret seg, og jeg har lyst på en kjæreste igjen. Er ikke desperat, for jeg har det greit som singel, men savner en spesiell innimellom. I det siste har jeg fått en del kommentarer, og spørsmål om hvorfor jeg er singel. Hva kan være grunnen? Da setter jeg meg ned, klistrer på meg mitt mildeste ansiktsuttrykk, legger hodet litt på skakke, og sier: ”Jo, nå skal du høre her. Det har seg slik…”

Naturligvis gjør jeg ikke det. Faktum er at jeg ikke har svaret på slike spørsmål. Heller ikke vet jeg hva som er best respons når noen sier: ”Jeg forstår ikke at du er singel…” Takk, det er vel et slags kompliment… I det siste har jeg i det minste tenkt mer over dette, og antar svaret på mitt singelliv må være:

• Dårlig selvbilde: Som min 4-årige niese så utmerket uttrykte det: ”Du har større mage og lengre pupper enn mamma.” Slike ting er det i det minste mulig å gjøre noe med...
• Alle gode menn er allerede opptatt – eller de blir ”tatt” med en gang de blir single. De beste menn blir aldri gående alene lenge.
• Den rette har simpelthen ikke dukket opp enda…

En stund tilbake møtte jeg en mann som virkelig har mange kvaliteter jeg søker. Vi hadde gode samtaler, lo masse, og hadde det generelt veldig fint. Han synes jeg er flott… Sukk… Herlig… Gjensidig tiltrekning, samt gjensidig trivsel i hverandres selskap – han falt for meg, og jeg falt for ham. Han valgte meg bort… Jeg passer ikke inn i livet hans nå. For å bruke hans egne ord: ”Du er rett jente, til feil tid…” Damn…

Så, fremdeles har jeg ikke noe godt svar på spørsmålet hvorfor jeg er singel… Kanskje det er som i Aerosmith-låten: ”I kept the right ones out, and let the wrong ones in …” Noe sannhet er det nok i det, men hva med skjebnen (eller andre høye makter)…? Nei, mest av alt tror jeg det er mine egne valg som styrer hva som skjer i livet mitt… Uansett, nå er det igjen tid for å kysse noen frosker, for til slutt – forhåpentligvis – å finne min prins.